Frikar betyr å være ukonvensjonell og vond å hamle opp med.
Fra gammelt av ble en kalt "frikar" om en danset alle rivalene av
gulvet. Det er møtet mellom bygd og by, samt tradisjon og nyteknologi som er
Frikars nisje.
Frikar Dance Company har som mål å raffinere råskapen i de
tradisjonelle Norske idrettslekene og hallingdansen. Kompaniet har opptrådt med
Den Norske Nasjonalballetten og Oslo-Filharmonien, og har på kort tid blitt
Norges mest etterspurte vitaminerstatning, gjennom TV-suksesser som Dansefeber,
Norske talenter og seier i Melodi Grand Prix.
I ”Mjølk” møtes 3 gårdsgutter på vei til melkerampa med
hvert sitt melkespann, men ingen melkebil kommer. Hva skal de finne på? I
forestillingen "Mjølk" blir vi presentert for surrealismen som
oppstår når tre akrobater begynner å kjede seg.
Med på scenen har de tre melkespann og to av Norges råeste
folkemusikere.
Afenginn
betyr beruselse og styrke på gammelnordisk, og den fem mann store
gruppen har med høyt tempo og grensesøkende idéer bygget opp et solid
rykte som et virtuost og fremragende liveband. Bandet har opptrådt med
fremtredende musikere som Frank London frathe Klezmatics, og har
gjennomført prosjekter i stor skala.
Siden
Afenginn ble dannet i 2002 har varemerket deres vært originalitet, og
musikken har vokst ut fra world-, punk-,og den nordiske folkemusikkens
røtter med en intensitet fra skrøpelig pianissimo til ville og brølende
passasjer. Gruppens hjemmebrente og unike stil er blitt
kategorisert som Bastard-etno med et sukk av nordisk melankoli og
et skvett frydefull galskap. Litt på samme måte som man hører det hos
Bazaar, Pierre Dørge & New Jungle Orchestra og Kaizers Orchestra.
Afenginns tre album Reptilica Polaris(2008), Akrobakkus (2006) og
Retrograd (2004) har alle fått strålende anmeldelser i både dansk og
internasjonal presse. De har mottatt atskillige priser og nomineringer
ved Danish Music Awards. Retrograd ble bl.a. tildelt prisen for Årets
World Album i 2005 og Akrobakkus var nominert i ¨flere kategorier ved
Folk- og World-prisene og lå dessuten på top World Music Charts Europe
top 20. I 2009 mottok Afenginn enda en Danish Music Award - Folk
som”årets artist kontemporær” i forbindelse med utgivelsen av Reptilica
Polaris og ble samtidig kåret til Kunststyrelsens ”unge elite” som
innebar et støttebeløp på 400.000 kr.
Afenginn
spiller utelukkende eget materiale, og har opptrådt på tv og radio,
klubber og festivaler i USA,Tyskland, Malaysia, Belgia, Holland,
Sveits, Estland, Danmark, Sverige, Norge,Finland og Færøyene.
Norsk
folkemusikk på 4 gitarar: Fire norske folkemusikkgitaristar slår seg
saman i denne gruppa for bevisa for seg sjølve og for verda at gitaren
er nødt å vera eit tradisjonelt norsk folkemusikk-instrument! Etter å
ha kompa det som kan krype og gå av felespelarar, songarar og
trekkspelarar i dette landet, ville dei fire gitaristane Annar By,
Vidar Skrede, ØysteinSandbukt og Tore Bruvoll, gå samman for å fronte
kvarandre. Væpna til tennene med gitarar i alle fargar og fasongar blei
«Den Store Norske Gitarkvartett» folkemusikkens første reine
gitargruppe. Annar By spelar reinlendar på Fender Telecaster, Øystein
Sandbukt plukkar slåtter, Vidar Skrede svingar på tolvstrengaren og
Tore Bruvoll valser avgarde med bottleneck.
Kvartetten
vart historisk ved å spela på 75års jubilumskonserten til
Folkemusikktimen, som første folkemusikk-gitarkvartett i Noreg på Norsk
Radio!
Kvederen Unni Løvlid er A-klassing i
vokal folkemusikk, og ble som første musiker utropt til ”Årets artist” under
Folkelarm 2006. Året etter fikk hun Spellemannprisen innen samtidsmusikk sammen
med Kringkastingsorkesteret og Grex Vokalis.
Løvlid er en av de musikerne som har
bidratt mest til å gjøre den norske folkemusikktradisjonen mer tilgjengelig for
folk utenfor det hardbarkede folkemusikkmiljøet. Som artist går hun sine egne
veier, men uten å miste sine røtter i den norske tradisjonen av syne.
Med «Rite» har hun alliert seg med en
rekke musikere innenfor den improviserte musikken, og resultatet er en
spennende og vakker krysning av folkemusikk og elektronika.
I tillegg til å være soloutøver, er hun
med i trioen Rusk, og har samarbeid med musikere som Terje Isungset, Frode
Haltli og Hild Sofie Tafjord. Unni har turnert i bl.a. Tyskland, Skottland,
Frankrike, Belgia, USA, Kina, India, Vietnam, Canada og Island. Hun spiller
også med Seven Winds under Folkelarm.
Den samiske artisten Torgeir Vassvik
skaper musikk i krysningspunktet mellom flere musikalske linjer: Han kombinerer
joik og samisk tromme med elementer som sibirsk strupesang og naturlyder. Samtidig
innebærer komposisjonene hans et møte mellom tradisjonsmusikk og moderne
uttrykksformer, gjerne fremført i samarbeid med noen av landets mest spennende
musikere.
I 2006 kom debutalbumet Sáivu,
produsert av Arve Henriksen. Utgivelsen høstet svært positive omtaler. Vassvik
har opptrådt på konserter og festivaler i inn og utland, eksempelvis ved Tromsø
Internasjonale Jazzfestival, Festspillene i Nord-Norge, Samisk vinterfestival,
Påskefestvalen i Kautokeino, Màrkomeannu, La Pamparina Thiers, L´annee des
VOIX, , Musique de Laponie - samisk musikk ved universiteti Paris, Caen og Lyon
og "Dembildei" i Kyzyl i Sibir. Sommeren 2009 kommer Vassvik med en
ny plate på selskapet Idut.
Medvirkende:
Torgeir Vassvik - vokal
Jan Martin Smørdal – strengeinstrumenter
og elektronikk
Hedningarna (S)
De smått legendariske Hedningarna ble
dannet i Sverige i 1987. Fra starten og frem til i dag har Hedningarna dyttet grensene
i svensk folkemusikk, og er kanskje spesielt kjent for sin bruk av
tradisjonelle, egenbyggede instrumenter i sin drivende folkerock. De har
turnert Europa på kryss og tvers og gitt ut fem plater – hvorav ”Kaksi!” fra
1993 solgte over 35 000 eksemplarer og forsynte bandet med en Grammy.
Hedningarnas besetning har variert gjennom årene, og fra 2003 har de operert
som instrumentalband. På Folkelarm møter de med følgende besetning:
Valkyrien Allstars fengende musikk har
rot i det norske tradisjonsmiljøet, men ved å eksperimentere og blande stiler
og sjangere, har de utviklet sitt helt egne lydbilde. Krysningen av stev- og
kveder-tradsjon med det urbane og rocka gir det musikalske bildet en ekstra
dimensjon, og gjør musikken både nyskapende og internasjonal. Valkyrien elsker
å leke seg frem til nye varianter, men alltid med respekt for det genuine.
Tekstene er til dels hentet fra kjente forfattere, men blander ofte mål og form
og skaper således sitt eget uttrykk.
Valkyrien Allstars har sitt hjerte i
folkemusikken og sin sjel i kreativ videreformidling. Nettopp derfor makter de
å få stadig nye tilhørere til å fornemme hvordan musikken kan bergta. Ikke bare
fordi den rykker i dansefoten, men rett og slett fordi den vibrerer i den
enkeltes følelsesstreng. Som de selv sa i et intervju: ”Vi legger ikke så mye
vekt på at musikken skal være ren og pen. Musikken skal sparke. Og aller helst
kjennes i underlivet.”
Valkyrien Allstarsmottok Grappas
Debutantpris i 2006. De slapp sitt debutalbum, turnerte med Rikskonsertene og
ble nominert til Spellemannsprisen for ”Årets Nykommer” i 2007. De ble kåret
til Årets Folkemusikkartist under Folkelarm 2008, og Dagsavisen utropte dem til
sommerens festivalvinner 2008.
Folkemusikken frå Setesdal, Hardanger
og Røros-distriktet møter kvarandre når Kim André Rysstad, Lajla Buer Storli og
John Ole Morken held konsert ilag. Kombinasjonen fele, gitar og to sterke
kvedarstemmer gjer sitt til at utrykket vert både heftig og vakkert. Publikum
vil få servert folkemusikk, både tradisjonell og i arrangert form, i et utrykk
som beveger seg mot eit vise/country preg ispedd litt pop.
Hardingfelespelar og kvedar, Lajla Buer
Storli frå Kvalvik i Hardanger, er freelance utøvar med ei konsertliste av dei
sjeldne som omfattar Noreg, USA, Tyskland og Italia. John Ole Morken frå Ålen
utanfor Røros, er fyrst og fremst felespelar, men trakterer og gitar på
framifrå vis. Morken vart nominert til Spelemannsprisen for si første solo
plate under årets Spelemannspris! Setesdølen Kim André Rysstads debutplate ”Tak
hardt uti hand” fekk under Norwegian Folk Music Awards 2008 pris for Årets Solo
Album. Rysstad har hausta svært gode kritikkar for både plate og stemmeprakt.
Med Henrik Jansberg på sin fantastiske
femstrengede fele i front, og med noen av de aller beste
folkeinstrumentalistene i ryggen, plasser Henrik Jansberg seg i spydspissen av
den danske folkemusikken.
Med humor, kraft, sving og eminent
fingerspissfornemmelse legges grunnlaget for en karakteristisk rytmisk og
melodisk musikk som henvender seg både til fremtiden og tradisjonen.
Jansberg er på sin side en av Danmarks mest
talentfulle fiolinister. Han er utdannet ved Carl Nielsen Akademiet I Odense,
og har turnert verden over både som solist og i bandkonstellasjoner.
Medvirkende:
Henrik Jansberg - Femstrengs fiolin
Perry Stenbäck - Gitar, mandolin, munnnharpe,
dobro
Frigg er en av Finsk folkemusikks
virkelige flaggbærere. Det syv mann sterke bandet har eksistert siden 2001, og
har rukket å saumfare både Europa og USA
- høst 2008 dro de eksepelvis på sin femte USA-turne. De har sluppet tre
album så langt: ”Frigg” i 2002, ”Keidas – Oasis” i 2005, og ”Economy Class” i
2008. ”Frigg LIVE”, sluppet i 2007, ble nominert til årets folkemusikkalbum
under finske Emma Awards. Frigg ble kåret til årets band på Kaustinen Folk
Music Festival in 2003.
Som et innslag på konserten lørdag vil Frigg ha med et kor, som stammer fra et prosjekt på Folkekulturfestivalen 2006. Med dette ønsker de å vise fram et repertoar og arrangementer som også kan gjøres i samarbeid med lokale kor rundt omkring.
Piper on the Roof er Elisabeth Vatns
nyeste sekkepipe-ensemble, og albumet med samme tittel kom ut på Grappa
26.januar -09.
Elisabeth Vatn begynte å spille
sekkepipe under et opphold i Makedonia i 1993. Men dette var før hun oppdaget
at det faktisk fantes en nordisk – svensk variant, og hun er nå en av få
utøvere som bringer tradisjonen med å spille svensk sekkepipe videre.
Som musiker jobber hun på tvers av
ulike stilistiske grenser, fra klassisk musikk, improvisert og rytmisk musikk,
til folke- og verdensmusikk, og har mange utgivelser bak seg med band som
Tigerlily, Chateau Neuf Spelemannslag, Harnihomba, og duo-klaverinnspillingen
av Olivier Messiaens’ verk Visions
de L’Amen.
Andre aktuelle prosjekter med Elisabeth
Vatn er duosamarbeidet med organist og impromusiker Nils Henrik Asheim, et
bestillingsverk for Rikskonsertene i anledning kulturminneåret 2009, samt
skolekonsertforestillingen Lars i pipa. I tillegg gjør Vatn en rekke
soloopptredener i 2009.
Piper on the Roof ensemble:
Elisabeth Vatn - Sekkepiper, trøorgel,
klarinetter
Denne duoen består av to unge
felespelarar frå Lom og Oppdal. Både Aslak og Erlend kjem frå
folkemusikkfamiliar, og dei arbeider aktivt med å ta vare på og utvikle
slåttemusikk frå tradisjonsområda deira. Begge er sterke solistar og har gjort
det særs godt på nasjonale konkurransar i folkemusikk. Aslak og Erlend møttest
første gong på landskappleiken i 1999, og etter det har dei trefst på mange
kappleikar og festivalar, så slik fell det seg naturleg at dei har spelt mykje
ilag.
I mai 2009 slepp dei plata ”Duo” på
ta:lik. Her får du høyre slåttar som har vore ”hits” i fleire generasjonar, men
hovudmengda av slåttane er likevel lite brukte. Samspelet til Aslak og Erlend
inneheld både gamle og nye samspelformar. Dei spelar unisont og ”grovt og
grant”, men er samtidig krydra av tida dei lever i. Fleire av slåttane er meir
avansert harmonisert, og syner noko av det som er mogleg å gjere med
slåttemusikken. Resultatet blir eit tett og progressivt lydbilete der fokuset
alltid er på melodiane.
Dozo er jegere, og lar sitt samspill
preges av inspirasjon fra alle steder og musikkformer de har vært i kontakt med. Duoen består av Kouame
Sereba og Rolf-Erik Nystrøm. De er begge spesialister på sitt instrument, og
maner frem et spenn fra heftige rytmer og kakofonier av ukjente klanger til
vare og vakre øyeblikk. Deres utspring fra henholdsvis afrikansk og vestlig
kunstmusikk til tross, Dozo er noe mer enn verdensmusikk i vanlig forstand:
Duoen har spilt sammen siden 1995 og gjort en rekke konserter i inn og utland,
eksempelvis for FN, Forskningsrådet, Universitetet i Oslo, UNESCO, Stortinget,
Nordisk Råd med mer. Deres omfattende turnevirksomhet har gitt duoen mulighet
til å utvikle et intimt kammermusikalsk uttrykk, der de begge får bruke sine
brede paletter til fulle. Dette gjør Dozo nakent og ærlig, kompromissløst og
lekent, levende og utfordrende.
Kouame er fra Elfenbenskysten og har
med seg en solid musikalsk arv hjemmefra. Han er en varm formidler,
stemmekunstner og musiker i toppklasse som alltid er på leting etter nye
innfallsvinkler. Kouame Sereba fikk Tonos jubileumspris i 2003. I juryens
begrunnelse står det bl.a. at "Kouame Sereba har vist seg som en lydhør og
svært kreativ musiker, både i sitt samspill med andre musikere - med vidt
forskjellige musikalske ståsteder - og ikke minst i forhold til barn. Kouame
har en spesiell evne til å lage et magisk rom når han formidler sin musikk”.
Rolf Erik Nystrøm har en lang
merittliste å se tilbake på. Han ga i 2006 ut sin første soloplate ”Concept of
Sorrws & Dangers” på Aurora, til strålende kritikker fra anmelderne i de
store norske avisene. Han har vært solist med Sinfonieorkester Basel,
Oslofilharmonien, Bergensfilharmonikerne, Kringkastingsorkesteret, Sveriges
Radios Symfoniorkester, Stavanger symfoniorkester og Oslo Sinfonietta. Han
høstet strålende kritikker for musikken til teaterstykket ”Den LillePrinsen”
med Jo Strømgren og NRK´s Prøysen-dokumentar. Han har spilt konserter i over 20
land på 4 kontinenter, vært med på over 50 plater og fått skrevet til seg og
urframført over 80 verker. Han er diplomutdannet vad Norges Musikkhøgskole,
hvor han nå også foreleser. Ved siden av Dozo er det samtidsmusikkgruppene
Poing, Hero og Zanussi 5 som i dag opptar mye av Nystrøms tid. Nystrøm spiller
også med Seven Winds under Folkelarm.
Kouame Sereba - Vokal, gitar,
perkusjon, djembe og Dodo (munnharpe)
Marie Forr Klåpbakken Trio ble dannet
for om lag ett år siden i forbindelse med Maries masterutdanning ved Norges
Musikkhøgskole. Hun har tidligere spilt i mange band og grupper, men da hun
følte at tiden var inne for å få sitt eget prosjekt, kontaktet hun gitaristen
Tore Bruvoll og kontrabassisten Ellen Brekken med forespørsel om samarbeid.
Ellen studerer jazz ved Norges Musikkhøgskole, og er en fremadstormende og
nysgjerrig musiker. Tore Bruvoll (se også ”Hekla Stålstrenga”) er en stødig og
allsidig gitarist med føttene godt plantet innad i folkemusikken. Sammen skaper
trioen behagelige arrangement som bærer frem melodier valgt ut i felleskap. Trioen
spiller mye nordsjømusikk med lånte stiltrekk fra Marie sin hjembygd,
Gudbransdalen.
På menyen står røffe valser, spreke
hopsa`er, triste menuetter og snertne reeler ispedd litt sarte, tunge og
lyriske stiltrekk fra Gudbransdalen. Denne stilblandingen i kombinasjon med
utstrakt vokalbruk og mye spilleglede, gir trioen sitt helt eget uttrykk og
sound.
Tiar er en ny trio som spiller musikk
med røtter fra Norge og Midt-Østen. Repertoaret består av tradisjonelle låter
og egenkomponert musikk. De tre musikerne har ulik bakgrunn, og musikken rommer
elementer fra folkemusikk, samtidsmusikk og jazz. Ideen med bandet er å skape
en helhet av, og et felles uttrykk for musikk fra Norge og Midt-Østen.
Improvisajon er et viktig element, og det musikalske uttrykket rommer alt fra
det groovy og utadvente til det intime og lyriske.
Ranhild Furebotn og Tore Bruvoll m / Hekla Stålstrenga
Foto:
Ingun A. Mæhlum
Både Furebotten og Bruvoll er blant
landets mest kjente folkemusikere, og har flere utgivelser bak seg med band som
Bruvoll/Halvorsen, Ragnhild Furebotten Trio og Majorstuen. Duoen har utviklet
en sterk musikalsk signatur gjennom sitt 15 år lange samarbeid. De er inspirert
av den nordnorske folkemusikken og har tatt i bruk både vokalt og instrumentalt
materiale fra den nordlige landsdelen. Deres evne til å spille moderne musikk
med sterke bånd til tradisjonen sørger for “Heklamusikkens” egne evne til å
kommunisere med publikum - også utenfor folkemusikkens egne rekker. Konsertene
deres er en explosjon av utstråling, energi, følelser og humor, og musikken er
sterkt vanedannende!
Albumet “Hekla Stålstrenga” ble nominert til Spellemannsprisen
2008.
Gro Marie Svidal er ein av Noreg sine
leiande unge hardingfelespelarar og blir skildra som ein detaljrik utøvar som
gjev ei personlege tolking av slåttetilfanget frå Hordaland og Sogn og
Fjordane. Musikken spenner frå det ettertenksame og vare, til det eggande og
kraftfulle. På scena er ho ein formidlar av betyding som møte publikum med
varme og entusiasme. Med integritet og kunnskap hever ho også blikket rundt i
samtida sitt musikalske landskap og samarbeider med musikarar og kunstnarar frå
ulike sjangrar.
Svidal er utdanna frå Ole Bull
Akademiet og Noregs Musikkhøgskole. Her har ho studert under solide
tradisjonsberarar som Sigmund Eikås, Håkon Høgemo og Leif Rygg. Ho har medverka
i fleire plateinnspelingar og debuterte med soloalbumet ”Hardingfele” i 2009.
Ho var ein av semifinalistane i Rikskonsertane sin store Intro-folk konkurranse
i 2007 og har medverka i fleire sceniske produksjonar. I dag kombinerer Svidal
masterstudiet ved Noregs Musikkhøgskule med solokarrieren og arbeider også som
prosjektleiar og produsent.
Synnøve S. Bjørset er ein av dagens
fremste formidlarar og tolkarar av tradisjonell hardingfelemusikk, og kom våren
2009 med si andre soloplate, "Slåttar". Til dagleg arbeider ho som
frilansmusikar, og kan vise til omfattende konsertverksemd i inn- og utland.
Som soloartist har ho spelt konsertar på klubbar og festivalar i mellom anna
Storbritannia, Irland, Spania, samt landa i Norden. I tillegg har ho turnert
som felespelar i grupper som Majorstuen, i Europa, Kanada og Israel.
Bjørset gav ut si første soloplate i
2001, og har sidan medverka på ei rekkje plateutgjevingar med
mellom anna Majorstuen. Ho har
fått fleire prisar og stipend for
musikken sin, mellom anna Sparebanken Vest Kunstnarstipend, og har for tida
2-årig arbeidsstipend frå Statens kunstnarstipend.
Ein konsert med hardingfelespelaren
Synnøve S. Bjørset er ikkje berre slåttar, men eit personleg og vitalt møte med
ein musikar som med smittande engasjement og iver formidlar historier og
anekdoter om slåttar, spelemenn og feler som skapar ei tiltalande råme og gjer
musikken tilgjengeleg for fleire enn berre svorne hardingfelefans. Repertoaret
er fullspekka med kompromisslause hardingfeleslåttar blotta for jåleri, og i
spennet mellom dei villaste danseslåttar til dei sartaste lydarslåttar skapar
ho stor variasjon i klangar og stemningar ved å nytte mange ulike felestille. I
tillegg til kjende klassikarar, som mellom anna Fanitullen og
St.Thomasklokkene, byr ho på ukjende skattar henta frå notenedskrifter og
arkivopptak. Ho har særleg konsentrert seg om slåttar frå Sunnfjord, Sogn og
Valdres, og med rikeleg "attitude" skapar ho ein slags minimalistisk
råskap på hardingfela. Slåttar hogd ut i stein, rein kraft og suggerande takt
er noko av det som kjenneteiknar hennes sterke og karakteristiske signatur.
Bandet bildades 1997 och har sedan dess
blommat ut och vuxit till ett fullfjädrat liveband som gjort och fortfarande
gör succé på festivaler och folkmusikklubbar runt om i världen.
Scenframträdandet är synnerligen energirikt och bjuder på såväl ömsint som
kraftfull sång. Det täta samspelet gör att de ofta lyckas skapa en närmast
magisk, vibrerande stämning i konsertlokalen.
Även om Ranarim gör musik med ett
gammalt, folkligt ursprung är blicken hela tiden riktad mot framtiden. De
skapar ett nytt och eget sound som bevarar kärnan i det gamla samtidigt som
influenser från andra genrer ger det nytt, sprudlande liv.
Med skivan Morgonstjärna vann de år
2007 Manifest-priset i kategorin folk-/världsmusik, med motiveringen "För
en hårdsvängande sammansmältning av balladton, drivande nyfolk,
traditionsmedvetet spelmansgung och popkänsla."
Nu tar de ytterligare ett steg i
utvecklingen, med delvis ny besättning och nytt material som ska hjälpa dem att
nå en lite bredare publik, utan att avvika från det spår som har gjort Ranarim
så framgångsrika.
Unni Løvlid, Rolf-Erik Nystrøm og
Becaye Aw har spilt i ulike duokonstellasjoner siden 1996. De slo seg sammen
for første gang i 2008, etter en bestilling frå Dei Nynorske Festspela, for å
lage konsert med nyskreven musikk til utvalgte dikt av Olav H.Hauge. Som
diktene har Seven Winds musikk røtter i norsk folketradisjon, og slik Hauge
brukte sin distinkte dialekt til å farge tema, diktformer og historier fra hele
verden, bruker Seven Winds sine distinkte musikalske dialekter til det samme.
Folkesangeren Unni Løvlid har arbeidet
mye med vekt på lokal tradisjon, men hun har også samarbeidet verden rundt med
ledende musikere og legender.
Løvlid deltar også på Folkelarm med sitt eget prosjekt ”Rite”.
Rolf-Erik Nystrøm er musiker og
komponist, og har en enorm produksjon av forskjellige musikalske prosjekter i
mange sjangre og uttrykk. Han har arbeidet over hele verden, spesielt med
samtidskomponister, som gjerne skriver for hans egenartede saxofonspill. Som
komponist har han samarbeidet med alt frå folkemusikere til symfoniorkestre.
Nystrøm spiller også med Dozo under Folkelarm.
Becaye Aw kommer frå Mauritania, men
vokste opp i Senegal, der han spilte med bl.a. Baaba Maal og Mansour Seck. At
han ikkje var ”griot” (slektsbunden skaldefunksjon), og ikkje fikk spille på de
tradisjonelle instrumentene, gjorde at han måtte lage sine egne spilleteknikker
på gitaren for å kunne spille den musikken han ønsket.
Seven Winds lager all musikken i
felleskap. De har samarbeidet med musikere i Kina, på Sri Lanka og Zanzibar. I
2008 ble Hauges dikt for første gang presentert på mandarin, hindi og swahili,
og Seven Winds reiste i Kina, Nepal, Sri Lanka, India og Tanzania der de spilte
konserter og holdt foredrag og workshops i samarbeid med bla Rikskonsertene,
ambassader og universiteter. Musikkens åpenhet kombinert med ønsket om å bevare
musikalske tradisjoner gir Seven Winds en spesielt global relevans.
Karoliina Kantelinen er sanger og
etnomusikolog fra Helsinki, med ulike etniske vokalformer som spesialfelt. Hun
har doktorgrad på den gamle joiketradisjonen fra russiske Karelina – et
tidligere finsk territorium - og underviser i dag i folkemusikk ved University
of Helsinki.
Med sin evne til å formidle emosjoner
med overveldende følsomhet, og med hennes brede og distinkte vokalregister,
arbeider Kantelinen i forlengelsen av sorgesanger-tradisjonen kjent fra
Kareliske og Ortodokse områder. Hun er kjent for å utfordre gamle ideer og
konsepter i sine tolkninger av Viena Karelina-joiker, og bruker den
tradisjonelle Kalevela-stilen som inspirasjon for nye folkemusikkomposisjoner.
20 artister og ensembler har sluppet gjennom nøkkelhullet og er klare for FolkeLarm 2009! I år avvikles den 5. utgaven av FolkeLarm ved kosmopolite og Kulturslottet Soria Moria, fra torsdag 17. Til søndag 20. September, med 20 artister og ensembler, plateprisen Norwegian Folk Music Awards, og mye mye mer:
Interessen for folkemusikk er økende, og FolkeLarmaktuelle artister som f eks Frikar, Valkyrien Allstars og Hedningarna, har bidratt til å fornye folkemusikkens rolle i populær- så vel som samtidskulturen. Samtidig har vi et fantastisk, virtuost folkemusikkfelt med en mindre offentlig slagside. FolkeLarms mulighet for å se under radaren, gjør at vi kan vise det aller beste fra et vidt definert folkemusikkfelt i Norge! I tillegg henter vi inn et utvalg kvalitetsartister fra de øvrige nordiske landene. FolkeLarm har også en omfattende konferansedel, og er en viktig møteplass for norsk og utenlandsk musikkbransje.
At vi har inngått et lovende samarbeid med Cosmopolite, de øvrige scenene ved Kulturslottet Soria Moria, og bydel Sagene Torshov, gjør at vi kan legge en ny, sosial dimensjon til vår allerede etablerte ide om å la et bredt, musikkinteressert publikum møte tradisjonell og nyskapende folkemusikk!
I tillegg har FolkeLarm en rekke tilstøtende prosjekter, som utgivelse av en samleplate med årets artister, og ikke minst utdeling av plateprisen Norwegian Folk Music Awards.